Edinburgh fakta, fakta om Edinburgh

Innbyggertall i Edinburgh: Ca. 500 000 Klima: Kystklima. Mildt om vinteren, en del regn om sommeren Edinburgh passer best for: Dem som liker å rusle rund på historisk grunn innimellom pub-besøkene. Og for golfere. Valuta: Britiske pund Edinburgh er hovedstad og nest-største by i Skottland (etter Glasgow). Administrativt utgjør den sammen med omegnen regionen City of Edinburgh. Den ligger ved bredden av Firth of Forth. Byen har vært hovedstad i Scotland siden 1437, og er nå sete for Skottlands parlament, som ble gjenopprettet i 1999. Både den gamle og den nye byen ble tatt inn på UNESCOs liste over Verdensarven i 1995. Edinburgh er base for flere verdenskjente arrangement. Blant disse er Edinburgh Festival, som er et samlebegrep på eksplosjonen i festivaler som skjer i august hvert år - blant disse er Edinburgh Fringe Festival, Edinburgh Book Festival, Edinburgh Film Festival og Edinburgh Military Tattoo.

Beskrivelse av Edinburgh Edinburgh Castle ligger på toppen av Royal Mile («Den Konglige Mil», egentlig 1,61 km), hovedgaten i den gamle byen som leder ned til Holyrood Palace. Edinburgh Castle er åpen for turister og blir bestyrt av foreningen Historiske Skottland. Stedet er den største turistattraksjonen i Skottland i form av inntekter. Edinburgh Castle er på toppen av en vulkansk klippe. Tre av bergsidene er beskyttet rette bergvegger og den eneste adkomsten er på den fjerde og østlige siden. Historisk sett var der en innsjø (skotsk: loch) på nordsiden av Edinburgh Castle, kalt for Nor’Loch. Innsjøen ble pumpet i georgianske tiden da den nye byen ble bygget og da festningen hadde mistet mye av sin forsvarsfunksjon og innsjøen ble brukt som en åpen kloakk.

Man kan komme inn i Edinburgh Castle via paradeplassen som er en lang bakke med brostein mellom festningen og Royal Mile. Esplanade er stedet hvor den årlige Edinburgh Military Tattoo blir holdt, en oppvisning av militærmarsjer og orkester, og hvor også HM Kongens Garde fra Norge har spesielt utmerket seg gjennom flere år.
Stedet ble i tidligere år benyttet til parader og drilling for festningsgarnisonen. Fra inngangsplassen er det en sylindrisk kanonstilling kalt «Half Moon Battery» som er synlig til venstre på maleriet. Kanonstillingen ble bygget i 1574.

Edinburgh Castle

Man kommer inn i Edinburgh Castle via en portnerbolig foran kononstillingen som leder til en gate som heller oppover og rundt til høyre for kanonstillingen. Gaten leder deretter gjennom den gamle portnerboligen og opp til gårdsplassen i festningens midte.

Prestegjeldets kirke i festningen kalles for Canongate Kirk og hvor festningens guvernør har sin egen kirkestol.

Til tross for at Edinbourgh Castle er en turistattraksjon blir det fortsatt benyttet som hovedkvarteret til den britiske armen i Skottland og er hovedkvarteret for 52. infanteribrigaden i tillegg til å være regimentshovedkvarteret for Royal Scots, Royal Scots Dragon Guards og 4. regiment av den kongelige militærpoliti

Historiske angrep I 1314, bare noen få måneder før slaget ved Bannockburn, utførte Thomas Randolph, 1. jarl av Moray et dumdristig angrep på Edinburgh Castle, en av de få gjenværende festninger som fortsatt var besatt av engelskmennene. Randolph hadde fått opplysninger fra guvernørens sønn om en sti oppover på nordsiden av det bratte berget. Om natten ledet Randolph sine menn oppover stien mens hovedstyrken angrep fra sydsiden. Randolph greide å komme seg innenfor murene på Edinburgh Castle og åpnet portene for hovedstyrken. Edinburgh Castle ble deretter nedkjempet. Bymurer Når gamle Edinburgh bak de høye bymurene ble for lite for den stadig voksende befolkningen, kuttet de rett og slett av takene på husene i Mary King's Close. Over dette laget de et nytt flatt fundament over hele smuget, og bygde nye større bygninger oppå.

Her skal ifølge myten flere hundre mennesker ha blitt levende murt inne og overlatt til seg selv for å dø. Pesten hadde inntatt byen, og myndighetene gjorde hva de kunne for å stoppe spredning.

Sannheten er nok noe mindre dramatisk. Riktignok ble flere pestrammede familier sperret inne i husene sine for å dø, men gjenmuringen skjedde hundre år senere.

Et svakt pust i nakken, lav hvisking i øret eller grøsninger på ryggen. De innmurte skal etter sigende gå igjen her nede og si ifra hva de syntes om behandlingen gatestumpen deres fikk.

Annie, en liten jente på åtte år, ble overlatt til seg selv her, midt på 1600- tallet. Hun går fremdeles hvileløst rundt i husene i det underjordiske smuget, gråtende. Den dag i dag etterlater turistene dokker og bamser for å trøste det lille kjendisgjenferdet.
Det er noe eventyrlig med Edinburgh. På en høy utdødd vulkansk klippe, kneisende ved enden av gamlebyens hovedgate, Royal Mile, ligger det storslåtte Edinburgh Castle. Uinntagelig, nesten litt Harry Pottersk, vokter det over hele byen. Enhver skolegutts drøm av hvordan en ekte borg skal se ut.

Kanonskudd
Hver dag klokken 13 avfyres det ett skudd fra kanonen her. Det skyldes ikke, som ryktet sier, at skottene gjør dette for å spare krutt og penger med ett skudd klokken 13 i stedet for 12 klokken 12.
Det er fra gammelt av og skulle gi sjøfolk en idé om hva klokken var, for å kunne bruke datidens navigeringsutstyr riktig.

Gjennom historien har Edinburgh Castle spilt en sentral rolle i skottenes kamp mot de engelske rivalene i syd, og i dag er Edinburgh faktisk det mest besøkte turistmålet i Storbritannia etter London. Hele fem år på rad er dette kåret til britenes eget favorittreisemål.

Når du går langs hovedgaten Royal Mile i gamlebyen, ned de trange smugene mellom de høye 1600-1700-tallsbygningene, forstår du lett hvorfor. Den ene bygningen er vakrere og mer storslått enn den andre.

Her på en fortausrestaurant satt JK Rowling og lot fantasien løpe fritt og skrev den første boken om Harry Potter. Her ble detektivlegenden Sherlock Holmes til, og her skrev Robert Louis Stevenson boken om Jekyll and Hyde.

Det er ikke vanskelig å se hvor de fikk inspirasjonen fra. Du går nesten og venter på at en ridder i skinnende rustning skal komme galopperende ned brosteinen på Royal Mile med en skjønn prinsesse som roper om hjelp fra det høyreiste tårnet i Edinburgh Castle.

10 ting verdt å gjøre i Edinburgh

1. Edinburgh Castle.
Rekker du ikke innom her i løpet av oppholdet, kan du like gjerne bestille ny reise med det samme du lander Dette er uunngåelig.

2. Ghost Tour.
Finnes i en rekke varianter. Mercat Tours er den originale arrangøren. Gnistrende gode fortellere sikrer real uhygge på linje med barndommens speiderturer.

3. Mary King's Close.
Sjekk forholdene under tidenes verste bolighai. Uten dagslys, gjennomlufting eller vannforsyning. Alle beboerne omkom under pesten i 1645.

4. St. Giles-katedralen.
Er den tredje kirka på tomta. Dagens utgave stammer fra 1385. Her holdt John Knox (1514- 1572) sine flammende taler.

5. Festivaler.
Edinburgh er festivalbyen framfor noen. Og de fleste festivalene er lagt til august. The Military Tattoo er trolig mest kjent. Spektakulært!

6. Skottlands parlament.
Budsjettet ble overskredet med tigangen. Og summen endte på rundt 430 millioner pund! Alltid gildt med andres feil.

7. Edinburgh Zoo.
Skottlands største med over 1000 forskjellige arter. Verdens største koloni av pingviner i dyrehage.

8. Murrayfield.
Landslagsarena i rugby. Har 60 000 seter, og det er garantert stemning når det braker løs.

9. Royal Yacht Britannia.
Var kongelig inntil 1997. Et av verdens mest utsøkte skip. Nå en av Storbritannias største turistattraksjon. For ultramonarkister og båtfantaster.

10. Hedene.
Edinburgh er omkranset av hav og heden. Har du anledning, spenn på deg turstøvlene og trav av gårde. Pass opp for sau!

Museer og gallerier
The Scotch Whisky Heritage Centre er kanskje et must. Men ikke forvent for mye. Det hele er ganske pedagogisk.

Skottlands nasjonalgalleri kan derimot glede, med en av Europas fineste samlinger. Her er blant andre Rembrandt, Tizian og El Greco.

Du trenger ikke å være glad i middelalder, riddere i rustninger, kanoner, borger og whisky for å like Edinburgh.
Men det hjelper.

Mens Skottlands andre storby, Glasgow, gjør sitt beste for å etablere seg som Storbritannias heiteste og mest trendy utelivsalternativ, løfter ikke Edinburgh så mye som en finger for å virke hipp og kul. Hvis en ikke ser golf som hipt og kult, da.
Skottlands hovedstad er en historisk mastodont, og oser av skotsk kultur. Visst er det fasjonable klesforretninger og minimalistiske kaffesjapper her også, men mange er de ikke. I stedet samler byen seg, naturlig nok, rundt Edinburgh Castle, som troner over byen. Borgen er bygd på toppen av en utbrent vulkan, den 134 meter høye Castle Rock.

Navnet Edinburgh kommer av Edwins Burgh, borgen til Edwin, konge av Northumberland på 500-tallet. Nå er den, hele året, et dramatisk samlingspunkt for lokalbefolkningen.

Storslagen fortid
Edinburgh har blitt omtalt som monumental, dynamisk og romantisk. Det skyldes ikke minst skjeve hus, kuppelsteiner og ei dramatisk og storslagen fortid, som alt sammen er nitid bevart.

Fra den mektige borgen strekker The Royal Mile seg nedover i retning av Holyroodhouse, den lokale residensen til den britiske dronningen.

The Mile var tidligere selve ryggraden i middelalderens Edinburgh, og er trolig byens mest kjente gate. Nå deler den byen i to, mellom den gamle og den nye bydelen.

Sistnevnte passer best til shopping, ikke minst Princes Street, som er oppdatert på det meste. The Old Town er mer rustikk. En uoffisiell oversikt lister opp over 10 000 bygninger i Edinburgh som arkitektoniske perler. De fleste av dem ligger her. Det var dessuten i gamlebyen at Robert Louis Stevenson lot handlinga i «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» få utspille seg.

Kummerlig
På 1700-tallet, da folketallet i byens slumkvarter økte drastisk, ble byens vekst hemmet av bymurene, og det ble bygd hus på opptil tolv etasjer, den gangen blant verdens høyeste, for å innkvartere de mange som strømmet inn fra landsbygda.

Flere av etasjene lå under bakkenivå, og det hevdes at mange mennesker aldri så dagslyset, at de ble født, vokste opp og døde under bakken.

Spranget fra byens fornemme adel til fattigstrøket nedenfor borgen var enormt. Og strøket ble da også omtalt som «et stinkende hull». I dag kan de kummerlige boforholdene inspiseres på guidede turer og i The Real Mary King's Close. Ypperlig om du er misfornøyd med egen bosituasjon. Det er alltid godt å se at andre har det verre.

Lamming
Bortsett fra London er Edinburgh den byen i Storbritannia flest ønsker å besøke. Nærmere 1,2 millioner er innom Edinburgh Castle hvert eneste år. Deretter myldrer de nedover The Royal Mile. På gateplanet kryr det av antikvitetsforretninger, puber, spisesteder og ikke minst folk.

På fortauet sitter Lewis the Book og kommenterer forbipasserende, gjerne høylytt.

- Skotter som bare bærer kilt i forbindelse med høytidsdager, har jeg ingenting til overs for, sier Lewis. Han er gælisk på sin hals, men legger hensynsfullt over til et forståelig engelsk i samtale med en nysgjerrig nordmann.

Lewis bedyrer at han går med kilt hele året. Eneste unntaket er under lamminga.

- Du vet, med de sterke instinktene til de nyfødte lammene. Det er fort gjort å ta feil. Da er det tryggest å gå med bukse, humrer han.

Rause
Edinburgh har om lag 700 puber og barer. Et samlingspunkt for disse er The Scotch Whisky Heritage Centre, som ligger like under Edinburgh Castle. Det lokale whiskymuseet rommer 270 sorter whisky, heriblant en Glenfiddich fra 1937. Prisen er 115 000 kroner.

Her jobber 28 år gamle Kathrine Dalmo fra Narvik på fjerde året.

- Skottene er utrolig rause. På 17. mai sperrer de Princes Street, den største handlegata i byen, og så får vi nordmenn gå i tog, sier Dalmo, som har litt av hvert av besøkende på museet, for det meste turister.

- Det er de som kan mye. Og så er det de som tror de kan mye, sier hun med et smil.

Kollega Daniel McBrayer (20) er amerikansk utvekslingsstudent med skotske aner og har jobbet i baren i bare fem uker. På kurs har han også vært.

- Men bourbon smaker bedre. Jack Daniels, vet du, lar han meg få vite, med senket stemme.

Jeg lover at hemmeligheten ikke skal fortelles videre

Transport
Bussene fungerer greit. Men i sentrum er det mer enn nok med to gode bein. Byen er ikke særlig større enn Oslo, med et forholdsvis konsentrert sentrum. Med Edinburgh Tour kan man få effektiv sightseeing med dobbeltdekkerbuss.

Barer og utesteder
Grassmarket har endret karakter opp gjennom historien. Fram til 1700-tallet var det her de offentlige hengningene foregikk. Nå er plassen, som ligger midt i «The Old Town», et naturlig utgangspunkt for «pub crawling». Det er nok å ta av. Edinburgh har rundt 700 puber og barer.

Shopping
Det er alltid gildt med utenlandske butikker, kanskje særlig de som ligger i handlegata Princes Street, eventuelt i St. James Shopping Centre. Men Edinburgh er ikke noen motemetropol. Billig er det heller ikke. De artigste kjøpene gjør du i de mange antikvitetsbutikkene. Og på puben.

Spise og drikke i Edinburgh

Det sier mye når skottene serverer blodpudding, tomatbønner og haggis (fylt sauemage) til frokost! At Edinburgh har kastet seg på den italienske restaurantbølgen, er forståelig. Men heldigvis har flere fått øyene opp for førsteklasses lokale råvarer, som lam og villaks. Prøv The Witchery, som er mer enn en fancy konseptrestaurant. Eller City Grill. For vegetarianere er David Bann ok.

Nyttig på nett
http://www.edinburgh.org/
Bra utgangspunkt for å orientere seg når reisa skal planlegges.

http://www.mercattours.com/
Originale dypdykk i tortur, død og pine.

http://www.whiskyweb.com/
Navnet sier seg sjøl. Eller hva?

http://www.scotweb.co.uk/
Her får du kjøpt både kilt og sekkepipe.