En gjeng på seks forventningsfulle venner dro til Edinburgh for langweekend og fikk oppleve en by som har alt.
Handlegater, puber overalt, service hvorenn man gikk, hjelpsomme innbyggere og en utrolig vennlig atmosfære. Alt pakket inn i murstein, brostein, borger, parker og et utrolig flott landskap rundt byen.
Åsene, slettene, havet og skogene.
Hovedmålet var, når man reiser i august, Military Tattoo. Vi kjøpte billetter til selve hovedkvelden med fyrverkeriet.
Dyre billetter, men verd hvert eneste øre. Det skal jeg komme tilbake til.
Vi ankom torsdag og fant hotellet Osbourne (York Place) der vi skulle bo.
Hyggelig betjening, greie rom som kanskje kunne vært vasket litt bedre, men rommene var romslige og sengetøyet rent og pent. Osbourne ligger ca. 10 minutters gange fra "hovedgaten" Princes Street (Edinburghs Karl Johan) så det er sentralt og man er ikke avhengig av taxi hjem om kvelden.
Det florerer av spisesteder i Edinburgh, mye italiensk og asiatisk, og såklart skotske. Mange av de er små familiebedrifter som de også skilter med av pur stolthet.
Vi inntok vårt første måltid på en italiensk ved hotellet og maten var absolutt både prisvennlig og god (Giulianos Ristorante).
Dagen etter var det shopping og sightseeing.
Mye foregikk rundt og i Princes Street. Nå var det helt usannsynlig mye folk i byen i det flere festivaler ble arrangert samtidig. Å gå på Princes str. var som å gå i en tett konsertkø disse dagene, så om man skal til Edinburgh så er det greit å sjekke hvor mye som foregår.
En litt stillere weekend hadde vært helt greit.
Det er like greit å gjøre som oss, gå i sidegatene og svippe innom Princes i ny og ne.
 |
Lunsjen skulle vi innta på den anbefalte spisepuben Clever Dicks som nå har byttet navn til Whiski.
Maten var veldig god for de som ikke bestilte dagens suppe... Dagens suppe (Fresh homemade soup) var en slags rotmospurê basert nesten utelukkende av stangselleri, den "grøten" var grusom.
Haggisen til Whiski derimot var veldig god, vi bestilte den som ekstra rett, så alle kunne smake. Tross skepsis og motvilje tok alle en munnfull og var enige om at dette var virkelig godt. (Haggisen her var ikke så fet som andre steder i byen så det er sagt).
Vi gikk såklart den berømte "The Royal Mile", et rett gatestykke mellom gamle pompøse murbyggninger, murhus i alle farger og fasonger. Puber, butikker, gatemusikanter (sekkepiper ja), gjøglere og et heidundrandes liv.
Middagen ble inntatt på Maxies Bistro & Wine Bar (Johnston Terrace) og her var maten litt tam selv for en nordmann.
Entrecote og pasta, thaireker og kylling, alt manglet liksom både sting og krydder, men servicen var upåklagelig!
Dagen etter betalte vi oss inn på "spøkelsetur" i irrgangene under gamlebyen. Mary King's Close. (www.realmarykingsclose.com) Guiden var en ung fyr som kunne sin jobb og loset 20 forventningsfulle deltakere rundt om i kullsorte murrom som luktet mugg og gammelt.
Vi forventet litt "BØ" og skrekk men ingenting skjedde. Vi fikk derimot et innblikk i hvordan de på 1600 / 1700-tallet.
Og vi fikk en spøkelsehistorie på tampen i en sort rom med lyd og lyseffekter. Helt ok, men ikke helt som forventet.
Lunsjen ble amerikansk på TGI Friday, store posjoner og hyggelig betjening. |
Middagen inntok vi på et absolutt pregløst sted;
The HUB (www.thehub-edinburgh.com). Oppskrytt når det gjelder interiør i alle fall. The HUB ligger i en gammel kirke og vi så frem til rustikk, akustikk og historie i veggene. Så feil kan man ta.
Det var bygget inn et smakløst rom i kirkerommet, så selve kirken kunne man ikke se noe til. Maten var god og dyr. Servicen var preget av forvirrede sommervikarer som ikke ante hva som var hva på menyen, hva de hadde og hva ingrediensene kunne være. Søte men forferdelig amatørmessig.
Det eneste som imponerte på The HUB var kaffen! Nytraktet, fyldig og utrolig god.
Etter måltidet skulle vi ut i køen sammen med hundrevis av andre som skulle på Tattoo'en.
Heldige som vi var ligger The HUB rett ved inngangen til Tattoo'en så vi sto bare utenfor kirken og ventet til dørene åpnet og gled elegant inn i en kø som minst var kilometeren lang om ikke mer.
Så var det Tattoo'en på Edinburgh Castle.
Før vi fant setene ble vi guidet hele veien, det var nesten som om de fulgte deg på plass og man kunne ikke gå til feil felt. Kjempelurt og veldig effektivt.
Forventer du som oss en haug av militærgutter i grønne uniformer vil du bli skuffet. Vi fikk oppleve et sekkepipeorketser som besto av deltakere fra bl.a. Aukcland Police New Zealand, Oman og Skottland. Mye ul og piping, men kraftig og imponerende.
Damene var representert av et drillkorps fra Taiwans eneste vg skole for jenter, dyktige var de. (bilde til venstre)
Et russisk militærorkester (gjesp, trodde vi) overrasket alle med jazzinnspirert knebøy, lett dans og masse humor. En gjeng vanskeligstilte ungdommer, fra 6 år til 20, kjøret halsbrekkende stunts på motorsykkel, dritbra! Dronningens hestekorps var flott å se på men litt kjedelige. Et Steelband (!) fra Trinidad og Tobago spillte coverlåter i fargerike uniformer. En haug jenter på stram rekke danset, The Higland dancers. Det beste var dog en rask oppsummering av kriger opp gjennom tidene og musikkens rolle i disse. På murveggen av borgen flakket bilder fra forskjellige kriger og historiske øyeblikk hvor musikken har vært viktig. Et utrolig lysshow, helt fantastisk. Solospill av en sekkepipeblåser som sto på toppen av borgen langt unna og spillte en hyllest til alle de som har mistet livet i nyere kriger som også pågår i dag. For første gang hørtes det flott ut med en sekkepipe....
Min oppsummering er at Edinburgh er sjarmerende og livlig. Ser man bort fra de utallige turistene (som oss), turistbussene overalt og køene er det lite å klage på. Uansett hvem du kontakter, menigmann, parkeringsvakter, politi, taxisjåfører eller butikkbetjening så er alle imøtekommende og ytterst hjelpsomme. Service du bare kan drømme om på utesteder og restauranter.
Vi tok en guidet busstur med en todekker uten tak rundt om i byen (Lothian buses), og ja, det er verd prisen; man får roet såre ben en stund og får sett masse av byen og områdene rundt. Guidene er ofte morsomme og fleipete, men de kan hver bit av historien om steder vi passerer. Vi kjøpte en døgnbillett og reiste litt på fredag og litt på lørdag. Slik sparer man jo penger også istedet for å ta taxi hele tiden. Man kan hoppe av og på hvor man vil.
Trafikken er motsatt av våres med venstrekjøring og vi satt med hjertet i halsen flere ganger hvor vi forventet en smell. De toetasjes bussene så ut til å tippe over i hver sving...
Alle "brune"/skotske puber stenger ganske tidlig, rundt midnatt utenfor kjernen og rundt 01 i sentrumsgatene. I Georges Street ligger det flere nattklubber som har oppe til 04 (noen til 05!) men her tar man ikke med joggesko, ryggsekk og allværsjakke. Her er bertene tynnkledde og stupfulle, ikke ulikt her hjemme...
Anbefaler en langhelg i Edinburgh! Vi ankom sent torsdag og dro hjem midt på dagen søndag og det ble i knappeste laget. Skal man først spandere på seg en slik tur så bruk to dager mer enn oss, det er så mye å se og gjøre!
Få aller først med deg en guidet tur i byen i buss og Mary King's Close-tur hvor du får mye historie.
Så kan man nyte byen ennå mer!
Husk gode sko! "Brusteinsgater e ikkje lagd for stillett" (sitat K.Bremnes)
Gjengitt med tillatelse fra HegeMy
|
